Scene bilder da og nå

Lurer du på hvordan stedet Askepott levde på ser ut i virkeligheten? Jeg fant noen bilder som viser først hvordan det var i filmen (på filmsettet) og så hvordan det ser ut i virkeligheten.

Gårdsplassen på godset hvor Askepott bor.

Balkongen hvor stemoren og Dora har oversikten over godset.

Utafor skuret til Askepott.

Under ser du skuret hvor Askepott oppbevarte “skattene” sine, og hvor ugla Rozarka holdt til.

Kongen og hoffet hans drar igjen etter besøket på godset hvor stemoren, Dora og Askepott bor.

Under ser du stien hvor kusken kjørte når han skulle til byen og handle for stemoren og Dora, og hvor han fikk et fuglerede med tre hasselnøtter i fanget. Bildet er riktignok tatt på sommeren.

Kongen, dronningens og prinsens slott, hvor slottsballet ble holdt.

Askepott rir hjemover i full fart etter slottsballet, med prinsen i hælene.

Stemoren og Dora prøver å lure prinsen og stikke av i full fart..

Prinsen tar opp jakten på stemoren og Dora.

Under ser du tjernet hvor stemoren og Dora falt uti da de prøvde å stikke av fra prinsen.

Prinsen har oppdaget at Dora ikke var Askepott, og han velger å tyde uglens (Rozarkas) tegn på at han må dra tilbake til godset hvor Askepott bor.

 

Prinsen rir tilbake mot godset hvor Askepott bor.

Askepott kommer ridende som hvit brud i møte med prinsen etter at han har lett etter henne og nesten gitt opp å finne henne.

 Kilde: http://www.filmovamista.cz/filmy/nalezena-mista/tri-orisky-pro-popelku_339/detail/3952/

Den tredje prinsen

Libu?e ?afránková og Pavel Trávníček i Den tredje prinsen (Foto: Česko-Slovenská filmová databáze/CSFD.cz)

 

Libuse Safránková (Askepott) og Pavel Travnícek (prinsen) får hverandre også i en annen film, en film fra 1982 som heter “Tretí Prínc” eller  “Den Tredje Prinsen”. Her spiller Libuse prinsesse Milena og Pavel spiller begge tvillingbrødre-prinsene Jaroslav og Jaromir.

Libuse som prinsesse Milena var også vakker. Men hun slår ikke Askepott! 😉

Det var veldig vanskelig å finne noe informasjon om denne filmen. Men jeg ble tipset om at hele filmen lå ute på YouTube med tysk dubbing. Så jeg legger den ved for de som måtte være interessert i å se den 🙂 I tillegg legger jeg ved et filmklipp med originalspråket.

Kilder: YouTube, IMDB, Facebook

 


Fem om Askepott

 

ALETTE DYBESLAND LIE FOTO: ÅSE HOLTE

KRISTINA ELVEBAKK FOTO: ÅSE HOLTE

EIRIK KVAM GOKSØYR FOTO: ÅSE HOLTE

NICOLAI GJELLESTAD FOTO: ÅSE HOLTE

IDAR MESTAD FOTO: ÅSE HOLTE
 

Hva er ditt forhold til «Tre nøtter til Askepott»?

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN

ALETTE DYBESLAND LIE (19)

– Jeg så den da jeg var liten, selv om jeg syntes det var litt kjedelig. Jeg ser det hvert år nå også, sammen med søsteren og moren min. Jeg har vel sett den 16 ganger. Det er litt sært at det er en mann som har alle stemmene, men det hører med.

KRISTINA ELVEBAKK (20)

– «Tre nøtter til Askepott» er åpningen på julaften. Jeg får julestrømpe med godteri, så setter jeg meg ned for å se. Det er veldig koselig. Det beste er når hun rir på hesten sin gjennom skogen og håret flagrer. Mannsstemmen er også veldig bra. Det hadde ikke vært det samme uten ham. Jeg har sett den veldig mange ganger. Jeg tok den med da jeg feiret jul i utlandet. Det blir ingen jul uten.

EIRIK KVAM GOKSØYR (20)

– Jeg så den da jeg var liten, men da jeg ble 15-16 år var det ikke så interessant lenger. Disney er morsommere, men fortellerstemmen er bra. Jeg har sett den på tsjekkisk, det var en skuffelse.

NICOLAI GJELLESTAD (19)

– Jeg tror det er mest barn som ser den. Det beste med filmen er at den er nostalgisk. Den er ikke så fancy som mange andre filmer. Den er mer ekte. Jeg synes fortellerstemmen er litt slitsom.

IDAR MESTAD (40)

– Jeg har et godt forhold til filmen fra min egen barndom. Askepott var jo veldig pen og så liker jeg fortellerstemmen. Det beste med filmen er når nøttene blir til fantastiske ting.

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: http://old.studvest.no

Hvorfor så populær?

For mange er filmen om den velhavende og livsglade godseierdatteren som blir degradert til tjenestepike av den gjerrige stemoren en obligatorisk del av julaften. Eventyret har sneket seg inn blant julestrømper og mandelgrøt, og har på forunderlig vis gjort at høye hatter, hvite hester, pelskåper, kjoler med slep og menn i stramme strømpebukser har blitt en naturlig del av den norske julefeiringen.

Men hva er det egentlig som gjør at filmen om Askepott har blitt så populær? For mange er nostalgien rundt eventyrfilmen fra Bøhmen knyttet til den norske fortellerstemmen, Knut Risan.

I  tillegg til Risans stemme, er sympatien for Askepott i hennes daglige kamp mot den ufyselige stemoren en viktig del av filmen. Synet av stemoren idét hun blander linser og aske som Askepott må sortere, har gjort sterkt inntrykk på mange norske barn de siste 30 årene.

Men selv om Askepott må tåle mye fra stemoren, fremstår hun som en sterk ung kvinne. Scenen der Askepott skyter gjennom prinsens pil i skogen er et klart signal. Askepott er tøff som få.

'Tři oří?ky pro Popelku'

 

Mine herrer! Mine herrer! Hva med leksene nu, da?

Prinsens lærer bør kanskje også få sin del av æren for filmens kultstatus. Den ampre og litt klumsete karakteren med altfor stor pelskåpe og en nokså fjollete rød hatt, er sannsynligvis den som imiteres mest når folk mimrer om filmen.

Nesten helt til sist i filmen kommer sekvensen som virkelig gjør filmen til et sukkersøtt eventyr. Som om ikke kostymene, musikken, den hvite hesten og slottet var nok, slår prinsen til med de mest svulstige uttalelser om livet og kjærligheten som overgår romantiske komedier fra Hollywood en god gang. For den som bare har sekvensen svakt i minne følger en liten smakebit på hva som venter oss når vi sitter i pyjamasen med julesnop eller en god kopp kaffe og lader opp til julekvelden.

[mob1106_1198576480.jpg]

Prinsen blir presentert for Hertuginnen av Schwartzwald og hennes datter Shesmira. Barnesejanka og hennes datterdatter Sloviena, samt husfruen til Zemlov og hennes døtre. Like etter byr prinsen opp til dans, og Askepott kikker gjennom vinduet. Hun ser stesøsteren Dora danse med prinsen. Askepott bestemmer seg for å gå inn. Alle øyne vender seg mot henne og prinsen fatter fort interesse for den rosakledde, slørtildekte skjønnheten. Han byr henne opp til dans.

Prinsen: Hvem er du?

Askepott: Vil De danse eller snakke?

Prinsen: Si meg hvem du er.

Askepott: Vet du ikke det?

Prinsen og Askepott kikker hverandre dypt i øynene og danser lett til slottsorkestermusikken.

Prinsen: Gi meg et lite vink, i alle fall.

Askepott: Hvorfor det?

Prinsen: Fordi jeg akkurat nå har funnet kjæresten min, men jeg vet ikke hvem hun er.

Askepott: Shh, man kan høre Dem.

Prinsen: Ja, bare la dem høre. Jeg kan gjerne rope høyt at jeg er forelsket, at jeg vil gifte meg!

Askepott: De har glemt en ting. Å spørre om hun vil ha Dem.

Prinsen: Vil du ha meg da?

Askepott: Du skal få en gåte, og hvis du kan løse den…!

Askepott stopper opp og starter å vandre rundt prinsen.

Første gang, aske i fjeset, men ingen skorsteinsfeier. Andre gang, hatt med fjær, bue og pil, men ingen jeger. Tredje gang, kjole med slep, men ingen prinsesse.

Bare selveste Julen ? i en over 30 år gammel, dubbet film.

 

Kilder: Utdrag fra http://old.studvest.no/, bilder fra google.

Fortelleren – Knut Risan

Når jeg skriver om skuespillerne i Tre Nøtter til Askepott, så er det nesten ikke til å komme utenom å skrive om den norske skuespilleren som dubber skuespillerne i filmen på norsk TV, nemlig Knut Risan. Knut Risan dubber alle skuespillerne i Tre Nøtter til Askepott, både kvinner og menn. Knut Risan er født 19.februar 1930 i Trondheim og er da snart 81 år gammel. Han debuterte som skuespiller på Nationaltheatret i 1955 og spilte i 147 roller der. Han har også opptredt ved Den Norske Opera, Den Nationale Scene og Riksteateret. I tillegg har han også spilt i en rekke filmer. Blant rollene hans er “Helmer” fra “Et dukkehjem”, “Blomsterhandler Rosengren” fra “Jul i skomakergata” og kongen i “Reisen til Julestjernen”, og sist men ikke minst fortelleren i Tre Nøtter til Askepott. Risan har også jobbet som stemme over programreklamer på TV2. Med sin karakteristiske mørke stemme stod han for den legendariske setningen “Du tror det ikke før du får se det” i forbindelse med programmet “X-files”. Risan mottok Per Aabels ærespris i 1993. Han var gift med skuespillerinnen Astrid Folstad som døde i januar 2009. Nå bor Knut Risan på Høvik. Her er et intervju med han:

– Hvorfor tror du at Tre Nøtter til Askepott er så populær?

– Askepott, ja. Det er jo en vakker film, en storartet film. Men hvorfor den er så populær? Nei, det vet jeg jammen ikke. Men det var nærmest en tilfeldighet at Askepott ble som den ble, vet du.

– En tilfeldighet?

– Ja, det var jo ingen filmer som ble dubbet på den måten, med bare én stemme. Men den sommeren var jeg hos NRK for å dubbe en annen film. Og så fikk vi noen timer til overs. Så dro produsenten frem en tsjekkisk film. «Jeg har noe her, kanskje vi skal prøve den?» sa han.

– Det var jo ikke vanlig å gjøre det slik i NRK på den tiden. Oftest brukte man å ha ulike skuespillere til å lese inn stemmene, forteller Risan på telefon fra sitt hjem i Høvik.

Risans stemme har fått et mer bestefaraktig preg over seg siden innspillingen, men i enkelte ord er det lett å høre at det er Stemmen.

? At jeg skulle lese inn alle stemmene var en slags innskytelse fra NRK om å gjøre noe nytt, sier Risan.

Risan rakk ikke å se filmen på forhånd, men leste opp replikkene etterhvert som scenene rullet over skjermen. Hele innspillingen var over i løpet av et par timer.

– Det var nokså improvisert, det hele. Ikke var det forberedt, og ikke hadde vi spesielle forhåpninger til den heller. Men vi så jo at det var en vakker film.

Han minnes godt sommerdagen for 34 år siden da han dubbet samtlige stemmer i «Tre nøtter til Askepott».

? Ja, det var veldig morsomt, forteller Risan, og humrer for seg selv.

? Men det var jo en utfordring for meg å prøve å uttale stemmene til alle de ulike skuespillerene. Vi hadde ikke innøvingstid, så på mange måter kom det hele frem ved improvisasjon.

? Hva synes du om filmen?

? Jeg synes det er en veldig vakker film med praktfulle bilder, men det er lenge siden jeg har sett den nå.

Gi meg de knappene, Askepott! Askepott, sølvtråden! Askepott, halsbåndet! Så fort deg litt da!

Mine herrer! Mine herrer! Hva med leksene nu, da?

Siden har den tidligere skuespilleren ved Nationaltheatret vært selve fortellerstemmen for en hel generasjon nordmenn. Fortsatt blir stemmen hans gjenkjent overalt.

– En gang jeg var på posthuset, hadde jeg glemt legitimasjon. Da tok jeg noen av de berømte replikkene. «Ja, jeg hører jo at det er deg,» sa damen. Så da fikk jeg pengene uten legitimasjon.

Kilder: Wikipedia, http://www.aftenposten.no/kul_und/article3436249.ece , old.studvest.no.

Stemoren – Carola Braunbock

Carola Braunbock ble født 9. januar 1924 i Wscherau i nærheten av Plsen i Bøhmen. Der gikk hun på barneskolen. På grunn av at familien hennes var sudettyskere, ble Carola og familien hennes fordrevet i 1945 da hun var 21 år gammel. Fra 1947-1949 studerte hun musikk og skuespill i Leipzig. Etter dette jobbet hun først og fremst som teaterskuespillerinne, blant annet ved Deutsches Theater Berlin, Berliner Ensemble og Volksbühne. I 1951 fikk hun sin første filmrolle i den prisvinnende filmen “Der Untertan” (“Motivet”). Der hadde hun rollen som en av søstrene til hovedpersonen. Siden da jobbet hun for det østtyske filmselskapet DEFA hvor hun spilte i en rekke filmer og TV-serier. Hun er imidlertid mest kjent for sin rolle i Tre Nøtter til Askepott. Siden hun stammet fra Bøhmen, så snakket hun også flytende tsjekkisk. Libuse Safrankova som spilte Askepott har fortalt at Carola Braunbock ikke snakket tsjekkisk på settet før mot slutten av innspillingen, og flesteparten av de som jobbet med filmen hadde ikke vært klar over hennes Bøhmiske bakgrunn. Carola Braunbock døde 4.juli 1978 i Berlin bare 54 år gammel.

 

Kilder: www.dreihaselnuessefueraschenbroedel.de, vg.no, nrk.no, 

Tur til Askepott-land

For et par år tilbake kom jeg over en artikkel i dagbladet om noen som hadde reist til Tsjekkia for å se hvor Tre Nøtter til Askepott ble spilt inn, og for å prøve å fange “Askepott-stemningen”. Her presenterer jeg deler av artikkelen. Det jeg utelater er kun informasjon jeg har skrevet om tidligere 😉

VINTERLAND: Det er nesten så du kan se for deg Askepott og prinsen ri oppover lia i filmens sluttscene, er det ikke? Det kan komme mye snø i Tsjekkia, og skiforholdene i høyden er gode, hvis du får lyst på en avveksling fra ridningen og prinsessejakten.

VINTERLAND: Det er nesten så du kan se for deg Askepott og prinsen ri oppover lia i filmens sluttscene, er det ikke? Det kan komme mye snø i Tsjekkia, og skiforholdene i høyden er gode, hvis du får lyst på en avveksling fra ridningen og prinsessejakten.

Alle foto: Siv Seglem

I Askepotts rike

//
GURO DANIELSEN
//
gda@dagbladet.no

Hun skyter med armbrøst bedre enn noen jeger, snakker med dyra, er snill mot alle og forfører prinsen med lekne gåter og snøballkasting. Den tsjekkiske Askepott har mer bein i nesa enn noen Disney-prinsesse noen gang har hatt. Nordmenn i alle aldrer benker seg foran skurrende tv-bilder hver julaften for å se eventyrproduksjonen fra 1973 med Knut Risans norske stemme i alle roller. Vi ser Askepott som rir gjennom snødekte skoger, kusken som får tre eikenøtter i hodet på vei hjem fra byen med ballkjoler til stesøstra, ugla som vokter smykkeskrinet med de få hemmelighetene den unge jenta har igjen etter sin avdøde far.

 

.

GÅTEFULL: «Bue og pil, men ingen jeger» var én av tre gåter Askepott ga til prinsen.

GÅTEFULL: «Bue og pil, men ingen jeger» var én av tre gåter Askepott ga til prinsen.
Foto: NRK

Reisen til Askepottland

– Fly til Praha, og kjør bil videre sørover. 
–  Bo som en prinsesse: Zamek Kneznice er et ekte slott fra 1800-tallet som drives som overnattingssted av det danske paret Jette Boel og Niels Brøchner.
I den kongelige suiten får du himmelseng og utsikt til det bøhmiske landskapet som du
kjenner igjen fra filmen. De har også spa-tilbud, for mer moderne prinsessebehandling.

www.knezice.dk 
– Ri på hester, med slede hvis været tillater det, hos enten Western-senteret i Prasily eller ridesenteret i Susice. Men få gjerne hjelp til å bestille av et turistkontor eller hotell, da det ikke er så mange som behersker engelsk.
www.prasilsko.eu
www.divisov.jizdarna.cz
– Nasjonalparken Sumava er området med lave fjell og skog sør i Tsjekkia. Her er det mange turmuligheter, på langrenn om vinteren og til fots eller sykkel om sommeren. 
– Slottet Svihov er åpent for besøkende i sommersesongen. Her er de fullt klar over arven etter Askepott og viser deg gjerne hvor scenene ble spilt inn.

Bohemia, Tsjekkia 

Store deler av filmen er spilt inn i Böhmen i Sør-Tsjekkia (området som på engelsk har det mye mer romantiske navnet Bohemia). Vi drar til askepottland for å følge i vår heltinnes fotspor. For å fange litt av det magiske stemningen.

Libuse Safrankova er en respektert skuespiller og en veldig privat person. Hun snakker aldri med pressen og driver mye med veldedig arbeid, sier damen ved siden av oss på flyet ned til Praha.

Hun er norsk/tsjekkisk og på vei til hjemlandet med sine to døtre. Vi har fortalt om turen vi skal på, og damen blir myk i blikket når vi nevner Askepott. Skuespilleren var så vidt 20 år da filmen ble vist første gang, men har siden hatt en lang karriere i tsjekkisk film og teater. Hun er nå blitt 55 år og er svært folkekjær, men notorisk sky. Som seg hør og bør for en ekte prinsesse.

Området vi skal til ligger en drøy time sør for hovedstaden, ned mot grensa til Tyskland. Vi vet ikke helt hva vi leter etter, men det bør være noe magisk. Og det bør helst inneholde en hvit hest, som Askepotts flotte Juracek. Noen kilometer før tyskegrensa, etter å ha sklidd rundt på isete føre i leiebilen, kommer vi til den lille landsbyen Prasily. Her bor det 140 mennesker, men vi ser ikke en levende sjel. Derimot ser vi to skilt, ett med «bison» og ett med noe vi tolker som «botanisk hage». Ingenting med hest. Av turistkontoret har vi fått høre at hestene finnes på et sted som heter Western Prasily. Vi har bedt dem finne en hvit en til oss. Før avreise fra Praha fikk vi tekstmelding fra den hjelpsomme turistkontordama om at dagens føre ikke tillater sledeturen vi hadde bestilt. Så nå har vi egentlig bare en avtale om å se på hesten. Hvis vi finner den.

VAKKERT: Tsjekkia er mye, mye mer enn Praha. Skogen rundt Prasily er både vakker og trolsk.

VAKKERT: Tsjekkia er mye, mye mer enn Praha. Skogen rundt Prasily er både vakker og trolsk.

Landsbyen er så liten at det er helt ubegripelig at ingen kan peke oss til stallen når vi tegner hestefigurer, mimer og vrinsker. Engelsk er fremmedspråk her, og vi har ingen Knut Risan som kan trå til med en stødig norsk voiceover. Endelig løser vi gåten, når vi forstår at Western Prasily ikke betyr at stallen skal befinne seg i himmelretning vest, men heller er en soleklar cowboy-referanse. Denne gåten løser vi når vi blir møtt av en mann med cowboyhatt, semskede skinn-chaps, spisse boots og en dame som enten mangler en tann eller har en diger pris med snus under leppa.

HEST: Familien driver ridesenteret Western Prasily på grensa til Tyskland. Her har de hvite hester.

HEST: Familien driver ridesenteret Western Prasily på grensa til Tyskland. Her har de hvite hester.

Ok, cowboys er ikke helt i Askepotts ånd. Men de har to hvite hester, og de ser uansett autentisk eventyraktige ut.

– Det er mest turister her om sommeren, sier Petr Zamiska, som driver overnattingsstedet ved siden av stallen, og antakelig er den eneste i byen som snakker litt engelsk.

Han er imøtekommende, men når vi forteller om planen vår om å fange stemningen fra Askepott-filmen, ser han bare forvirret ut. Det virker nok litt spesielt at to nordmenn kommer kjørende i en Nissan Micra til den tsjekkiske landsbygda for å se en hvit hest.

Det begynner å bli mørkt, og vi kjører tilbake gjennom skogen til overnattingsstedet vårt. Nå skal vi få litt ekte prinsessestemning, for snart er vi framme på slottet.

Danske Jette Boel kommer ut i døra mellom søylene når vi parkerer på plassen foran det staselige, gule bygget. Jette og ektemannen Niels Brøchner kjøpte det forfalne Zamek Knezice for fem år siden, da fungerte det som pleiehjem. De renoverte, installerte spa og har nå 16 dobbeltrom og én «kongelig suite». Sistnevnte har selvfølgelig himmelseng.

STASELIG: Slottet Knezice har huset herskapsfamilier gjennom mange år.

STASELIG: Slottet Knezice har huset herskapsfamilier gjennom mange år.

– Vi kjenner ikke til Askepott-filmen i Danmark. Men jeg lette litt på Internett og fant ut at den er veldig populær i mange land, blant annet på Filippinene, sier Jette.

Hun ble betatt av den rene naturen i området da mannens rolle som Tsjekkias konsul for Jylland og Fyn førte dem forbi her en gang i 2002. En tysk fotballspiller hadde også falt for eiendommen, og overbød dem. Men Susice kommune, som eide bygget, ville gjerne at danskene skulle få gjennomføre planen sin om å åpne slottshotell – og dermed også bringe nye arbeidsplasser til landsbyen.

– Hva ville fotballspilleren bruke stedet til?

– Aner ikke. Som sommerhus, antakelig, sier Jette mens hun serverer te under en stor krystallysekrone.

Renovering ble gjort effektivt over et år, og sommeren 2004 ble slottet offisielt åpnet med kostymefest i 1920-tallsstil. Foreløpig har gjestene stort sett vært danske grupper, men de tar også imot individuelle besøkende.

Utenfor vinduene strekker åkeren seg ut mot horisonten, og det er nesten så vi synes vi hører Askepotts nynning og hestehover som slår mot gress og snø. Vi blir forsikret om at det ikke spøker, før vi trekker oss tilbake til rommene våre.

Prinsessen i oss får næring av en natt i standsmessige omgivelser. Det ryker fra piper i landsbyen utenfor vinduene, det er sol og minusgrader. Nå skal vi slutte å jakte på falske Askepott-imitasjoner. Vi skal oppsøke slottet i Svihov, der «Tre Nøtter til Askepott» faktisk ble spilt inn. Det gotiske byggverket fra 1500-tallet har åpent for turister, men nå er det stengt for sesongen.

VANNSLOTT: Gamle Svihov slott ble brukt i innspillingen av filmen. Det var her Askepott bodde.

VANNSLOTT: Gamle Svihov slott ble brukt i innspillingen av filmen. Det var her Askepott bodde.

Vi slipper likevel inn, og der venter en vaktmester på oss med laminerte bilder av skuespilleren Libuse Safrankova i de kjente kostymene, men tjukk syttitalls-eyeliner rundt de brune dådyrøynene.

– Filmen er veldig populær her i landet. Den vises hver jul. For oss er det en komedie, et komisk eventyr, sier vaktmester Lukas Bojcuk og peker bort på murveggene og forklarer hvordan filmsettet ble bygget opp her.

Slottet har vollgrav og mur rundt, og en inngangsport som vi kan kjenne igjen fra filmen. Det var her Askepott bodde, sammen med den onde stemoren og stesøstrene.

– Er det mange som kommer hit på grunn av Askepott?

– Bare noen få. De fleste er interesserte i slottet av historiske grunner, forteller vaktmesterens kjæreste, Lenka Slezingrova mens hun viser oss rundt. Hun forteller at skjulet der ugla Rozarka vokter Askepotts smykker i filmen, også ligger i nærheten. Endelig noen som skjønner og deler fascinasjonen for eventyret! Selv om Lenka snakker lite engelsk, føler vi at vi forstår hverandre på et prinsesseaktig nivå.

David Ruzicka er en slags guide som har møtt opp for å fortelle oss mer om historien. Han legger begeistret ut om hva slottet har vært gjennom av forskjellige eiere, forfall, kommunisttida og flommen i 2002. Og når han snakker om Askepott, når begeistringen nye nivåer.

– Vi var alle forelsket i henne da jeg var liten gutt. Hun var jo så vakker, sukker David.

– Men stemora og stesøstra var fæle. Vi ler av dem og kaller dem flaggermus.

Over gresset innenfor bymurene kommer en dame rullende på en sykkel. David roper på henne.

– Hun var til stede under innspillingen, forklarer han og vinker henne bort. Paula Vyrutova Brisova (40) var bare fem år da de filmteamet kom til landsbyen der hun bodde. Sammen med lillesøstra hang hun rundt på settet for å se på de store stjernene i de flotte kostymene.

– Jeg husker det veldig godt. Hun som spilte Askepott, var veldig snill, hun lekte med oss og tok oss på fanget. Og han som spilte kusken, tok oss med på sledetur rundt slottet, forteller hun.

– Alle små jenter drømmer jo om å være prinsesse. For oss var det helt magisk.

 

 

Siste bilde: http://butidontlikebeer.wordpress.com/

Intervju med Dora – Daniela Hlavácová

Daniela Hlavácová har fortalt litt om hvordan det var å spille inn Tre Nøtter til Askepott. Jeg har her oversatt det til norsk:

– Du har spilt i en eventyrfilm som har blitt udødelig – Tre Nøtter til Askepott. Kan du huske innspillingen?

– Det er nesten like lenge siden som istiden – 30 år. Jeg vet det med sikkerhet fordi jeg var gravid i de dagene under innspillingen og min datter er 30 år nå.

På settet var alle veldig hyggelige. Den verste scenen var den i det iskalde tjernet mot slutten av filmen. Stuntmenn hoppet uti tjernet i stedet for meg og Carola Braunbock. Vi stod i traileren og så dem hoppe og håpet det ville funke første gangen.

– Funket det?

– Ja. Hele dagen i forveien holdt teknikerne på med å bryte opp isen slik at man kunne se vannet. De bygde en plattform for meg slik at jeg slapp å stå i det iskalde vannet. Carola Braunbock hadde på seg en dykkerdrakt under kostymet. Jeg stod 15 cm over vannet, og alle var redde for at det skulle skje noe med meg eller babyen. Vinteren var hard.

– Skuespillernes daglige brød er ikke alltid så mye å skryte av…?

– Det kan du skrive under på! I dag undrer jeg meg fortsatt over at vi ikke frosset fullstendig under innspillingen. I en scene hadde Libuse Safrankova røde hender, det var ikke makeup/fake, men ekte! Guttene; Jarda Drbohlav, Pavel Trávnícek og Slavek Jandák hadde på seg tynne lærsko når de skulle danse i snøen. Scenen ble spilt inn ute i virkelig snø, og føttene deres ble helt stive etter scenen var ferdig. Jeg husker jeg spurte dem hvordan de maktet å ha på seg de tynne skoene.

– Ingenting av det kan sees på TV.

– Det er det som er så flott. Innspillingen var super. Selv om en del av oss i tillegg spilte inn scener i teatere og etterpå kom tilbake til settet. Innendørsscenene ble spilt inn i Tyskland, og utendørsscenene nær Klatovy i Tsjekkia. En gang hadde jeg en uforglemmelig opplevelse. Vi måtte fly til Tyskland og være der i to uker for å spille inn noen scener, dette var meg, Libuse Safrankova og Vlada Mensík (kusken). Om morgenen kom vi til flyplassen. Tre ganger tok flyet av men vi måtte lande igjen på grunn av uværet. Til sist måtte vi reise med tog.

– Det må ha vært en morsom reise?

– Ja. Vår guide måtte  aller først få tak i billetter til toget til Tyskland. Et annet problem var å frakte bagasjen vår fra flyplassen til toget. Vlada Mensík ringte Simonova Cladíl og sa: Ikke finn på noe tull, det er på kvelden de har konsert. Heldigvis kom det en taxi som kunne ta oss med til togstasjonen. Toget hadde ikke sovevogner og vi ble spredt over to kupéer, men fikk ikke sove. Vi hadde ikke mye penger igjen etter flyplassen. Vi var utslitte, men lo av det hele. Da skjedde det. Etter å ha krysset grensen åpnet døren til kupéen seg og en mann i hvite klær kom inn. Han holdt et sprinkleranlegg og bærte en kanne på ryggen. Libuse og jeg stirret på ham. Han sa at en infeksjonssykdom spredte seg gjennom landet, og at mediene hevdet at utbruddet kom fra noen syke sjiraffer i en dyrehage.

– Da ventet det en dusj..?

– Korrekt. Når mannen var ferdig med å desinfisere var det noen centimeter vann igjen på gulvet. Det sprutet rundt når toget beveget seg og vi lo oss omtrent i hjel. Vi var fullstendig herpa innen vi nådde frem til destinasjonen vår. Plattformen hadde blitt til en skikkelig skøyte-is-underlag på grunn av de lave temperaturene. Vi brukte ikke trappene men krysset sporet. De andre reisende som tok den skikkelige veien så vantro på oss og det vi gjorde. Ingen tysker ville gjort det! I tillegg til dette var han som skulle hente oss til settet forsinket.

Der satt vi, på fortauet kvart over fem om morgenen og lo. Rundt oss stod folk og glante søvnig rundt seg. De måtte på jobb, og de stirret på oss med et drepende blikk…kan du forestille deg å komme rett til settet etter en slik reise og skulle velge de vakreste kjolene for ballet? Det var perfekt!

Du vet, det er dette som gjør filmen. Bare på grunn av innsats og utholdenhet fikk eventyret en slik kraft. Alle jobbet med det med masse energi og denne energien skinner igjennom filmen.

 

 

 

 

 

 Intervjuet ble gjort av den tsjekkiske reporteren Jana Podskalská i 2002.

 Kilde og bilder: www.dreihaselnuessefuerashenbroedel.de

Dora – Daniela Hlavácová

Daniela Hlavácová spiler Askepotts stesøster Dora i Tre Nøtter til Askepott. Hun er født 20.juni 1945 i Suchdol i Praha. I dag bor hun i Mlada Boleslav og driver en kunstskole i Prag-Liben. I tillegg jobber hun som lærer i Praha. Hun arbeider også fremdeles som skuespiller, og er stadig å se i små roller på tsjekkisk fjernsyn. Hun spilte i  TV-serien “Djevelens felle” så sent som i fjor. Da Tre Nøtter til Askepott ble spilt inn var Daniela gravid. Hun forteller litt om dette i et intervju jeg senere skal blogge.

Kilder: nrk.no, aftenposten.no, http://www.dreihaselnuessefueraschenbroedel.de/

Bilder: funnet via Google