Design a site like this with WordPress.com
Get started

Forelsket på ekte 👩‍❤️‍💋‍👨

Lenge siden sist oppdatering nå. Etter å ha sett Tre Nøtter til Askepott på julaften igjen i år som alltid, fikk jeg ny inspirasjon til å finne enda mer informasjon om denne filmen 💖 Fant denne artikkelen på Dagbladet av Lars Eivind Bones, Øistein Monsen og Siri K. Herseth. Der kan man også se filmklipp av intervju, følg link nederst! 🥰

Den kjekke, unge prinsen fra “Tre nøtter til Askepott” er blitt 58 år (i 2008), er skilt to ganger og har en kjæreste på 23 år. Men han glemmer aldri Askepott.
FIKK KJÆRLIGHETSBREV FRA NORGE: Prinsen i den klassiske filmen fra 1973.

FIKK KJÆRLIGHETSBREV FRA NORGE: Prinsen i den klassiske filmen fra 1973.

Pavel Travnicek (58)

– Tsjekkisk skuespiller. Har spilt i fler enn ti eventyrfilmer, over 30 andre filmer og TV-serier

– Mest kjent fra den tysk-tsjekkiske «Tre nøtter til Askepott» fra 1973

– Spilte inn ny eventyrfilm med Libuse Safrankova («Askepott») ti år seinere

– Jobber nå som sjef og skuespiller for et teater som reiser rundt i Tsjekkia.

FIKK SIN ASKEPOTT: I dag er Pavel Travnicek (58) sammen med Monika Fialkova (23).

FIKK SIN “ASKEPOTT”: I dag er Pavel Travnicek (58) sammen med Monika Fialkova (23).


– Jeg ser filmen innimellom og drømmer meg tilbake, innrømmer Pavel Travnicek (58).

Han var 20 år og hadde bare spilt i en kort studentfilm da han fikk rollen som selveste prinsen.

På audition var det 20 andre prinseemner. Pavel ble valgt fordi han passet best sammen med Libuse Safrankova, den vakre 17-åringen som skulle spille Askepott. Hun var allerede kjent fra en annen barnefilm.

– Jeg var så kry da jeg fikk rollen som prinsen. Det føltes som om samtlige menn i Tsjekkia var misunnelige på meg. Alle ønsket å spille mot Libuse fordi hun var så vakker, sier Pavel.

Kysset i skogen

Ingen av dem hadde kjærester på den tiden. Og Pavel lot seg begeistre.

– Vi ble forelsket i hverandre under innspillingen. Da filmteamet var opptatt med andre ting, snek vi oss bort i skogen og kysset hverandre. Det var så kaldt på filmsettet at vi måtte dele på kroppsvarme for ikke å bli helt blåfrosne, sier Pavel.

Filmen ble hovedsakelig spilt inn i Sør-Tyskland i bitende vinterkulde. Pavel mener det jevnt over var 20 minusgrader. Han ler når han forteller om kostymene de hadde på seg, som egentlig var beregnet for sommerbruk.

– Det var ikke særlig mye varme i den tynne strømpebuksa jeg løp rundt i. Det jeg husker aller best fra innspillingen er at vi frøs hele tida, sier Pavel.

Måtte lære å ri

Han måtte lære seg å ri på hest, skyte med pil og bue og finpusse på dansetrinnene før filminnspillingen.

– Når jeg ser på det i ettertid, synes jeg det er utrolig at jeg klarte alt det der. Hesten jeg rir på i filmen var faktisk spesielt vanskelig, også i virkeligheten, sier Pavel.

Under filminnspillingen trodde han det kom til å bli ham og Libuse for resten av livet, men slik gikk det ikke.

Begge var travle skuespilleren på hver sin front, og livene deres gikk i forskjellige retninger. Tre år seinere giftet Libuse seg med en annen tsjekkisk skuespiller.

Vant norske hjerter

Opp gjennom åra har Pavel vunnet flere norske kvinnehjerter, skal vi tro frierbrevene han har fått i posten.

– Jeg fikk flest kjærlighetsbrev fra norske damer.

Det var veldig hyggelig, men jeg dro aldri til Norge for å oppsøke dem. Kanskje kan jeg gjøre det nå, sier han skøyeraktig.

Kjæreste på 23

Når Dagbladet møter ham, går han med bandasje rundt magen fordi han akkurat har falt ned en trapp. Tsjekkiske tabloidaviser skriver om det på sine forsider.

– Det er ikke så farlig. Jeg overlever, sier Pavel.

Han snakker ikke et ord engelsk, og intervjuet går derfor via tolk. I et fasjonabelt boligstrøk et stykke utenfor Praha bor han sammen med sin 23-årige kjæreste, Monika Fialková. Det er hun som står i porten når vi kommer. Hun ønsker velkommen og roper på Pavel.

De møtte hverandre da Pavel var tv-vert for en tsjekkisk musikkonkurranse som likner på Idol. Monika var en av de påmeldte deltakerne, bare 18 år den gang. Siden har de to spilt inn cd sammen.

– Nå er det hun som er min Askepott, sier Pavel. Monika smiler.

– Jeg så ham på tv og sa til vennene mine at han skulle jeg ha. Og så ble det sånn, sier Monika.

Skryter av Askepott

Men selv om Pavel har funnet kjærligheten igjen etter å ha vært gift og skilt to ganger, må han tørke en tåre når Dagbladet viser ham filmklipp fra «Tre nøtter til Askepott».

– Nå er det lenge siden jeg har sett filmen. Det var en vakker tid for Libuse og meg. En skuespiller som henne fødes bare hvert hundrede år, sier Pavel.

– Han ser på den filmen hele tida, sier Monika.

*Denne artikkelen/intervjuet er hentet fra Dagbladet, med godkjenning fra artikkelforfatteren. Dersom du vil se et filmklipp med intervju med Pavel Travnicek, så er dette linken du skal følge:

Fem om Askepott

 

ALETTE DYBESLAND LIE FOTO: ÅSE HOLTE

KRISTINA ELVEBAKK FOTO: ÅSE HOLTE

EIRIK KVAM GOKSØYR FOTO: ÅSE HOLTE

NICOLAI GJELLESTAD FOTO: ÅSE HOLTE

IDAR MESTAD FOTO: ÅSE HOLTE
 

Hva er ditt forhold til «Tre nøtter til Askepott»?

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN

ALETTE DYBESLAND LIE (19)

– Jeg så den da jeg var liten, selv om jeg syntes det var litt kjedelig. Jeg ser det hvert år nå også, sammen med søsteren og moren min. Jeg har vel sett den 16 ganger. Det er litt sært at det er en mann som har alle stemmene, men det hører med.

KRISTINA ELVEBAKK (20)

– «Tre nøtter til Askepott» er åpningen på julaften. Jeg får julestrømpe med godteri, så setter jeg meg ned for å se. Det er veldig koselig. Det beste er når hun rir på hesten sin gjennom skogen og håret flagrer. Mannsstemmen er også veldig bra. Det hadde ikke vært det samme uten ham. Jeg har sett den veldig mange ganger. Jeg tok den med da jeg feiret jul i utlandet. Det blir ingen jul uten.

EIRIK KVAM GOKSØYR (20)

– Jeg så den da jeg var liten, men da jeg ble 15-16 år var det ikke så interessant lenger. Disney er morsommere, men fortellerstemmen er bra. Jeg har sett den på tsjekkisk, det var en skuffelse.

NICOLAI GJELLESTAD (19)

– Jeg tror det er mest barn som ser den. Det beste med filmen er at den er nostalgisk. Den er ikke så fancy som mange andre filmer. Den er mer ekte. Jeg synes fortellerstemmen er litt slitsom.

IDAR MESTAD (40)

– Jeg har et godt forhold til filmen fra min egen barndom. Askepott var jo veldig pen og så liker jeg fortellerstemmen. Det beste med filmen er når nøttene blir til fantastiske ting.

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: http://old.studvest.no

Intervju med Dora – Daniela Hlavácová

Daniela Hlavácová har fortalt litt om hvordan det var å spille inn Tre Nøtter til Askepott. Jeg har her oversatt det til norsk:

– Du har spilt i en eventyrfilm som har blitt udødelig – Tre Nøtter til Askepott. Kan du huske innspillingen?

– Det er nesten like lenge siden som istiden – 30 år. Jeg vet det med sikkerhet fordi jeg var gravid i de dagene under innspillingen og min datter er 30 år nå.

På settet var alle veldig hyggelige. Den verste scenen var den i det iskalde tjernet mot slutten av filmen. Stuntmenn hoppet uti tjernet i stedet for meg og Carola Braunbock. Vi stod i traileren og så dem hoppe og håpet det ville funke første gangen.

– Funket det?

– Ja. Hele dagen i forveien holdt teknikerne på med å bryte opp isen slik at man kunne se vannet. De bygde en plattform for meg slik at jeg slapp å stå i det iskalde vannet. Carola Braunbock hadde på seg en dykkerdrakt under kostymet. Jeg stod 15 cm over vannet, og alle var redde for at det skulle skje noe med meg eller babyen. Vinteren var hard.

– Skuespillernes daglige brød er ikke alltid så mye å skryte av…?

– Det kan du skrive under på! I dag undrer jeg meg fortsatt over at vi ikke frosset fullstendig under innspillingen. I en scene hadde Libuse Safrankova røde hender, det var ikke makeup/fake, men ekte! Guttene; Jarda Drbohlav, Pavel Trávnícek og Slavek Jandák hadde på seg tynne lærsko når de skulle danse i snøen. Scenen ble spilt inn ute i virkelig snø, og føttene deres ble helt stive etter scenen var ferdig. Jeg husker jeg spurte dem hvordan de maktet å ha på seg de tynne skoene.

– Ingenting av det kan sees på TV.

– Det er det som er så flott. Innspillingen var super. Selv om en del av oss i tillegg spilte inn scener i teatere og etterpå kom tilbake til settet. Innendørsscenene ble spilt inn i Tyskland, og utendørsscenene nær Klatovy i Tsjekkia. En gang hadde jeg en uforglemmelig opplevelse. Vi måtte fly til Tyskland og være der i to uker for å spille inn noen scener, dette var meg, Libuse Safrankova og Vlada Mensík (kusken). Om morgenen kom vi til flyplassen. Tre ganger tok flyet av men vi måtte lande igjen på grunn av uværet. Til sist måtte vi reise med tog.

– Det må ha vært en morsom reise?

– Ja. Vår guide måtte  aller først få tak i billetter til toget til Tyskland. Et annet problem var å frakte bagasjen vår fra flyplassen til toget. Vlada Mensík ringte Simonova Cladíl og sa: Ikke finn på noe tull, det er på kvelden de har konsert. Heldigvis kom det en taxi som kunne ta oss med til togstasjonen. Toget hadde ikke sovevogner og vi ble spredt over to kupéer, men fikk ikke sove. Vi hadde ikke mye penger igjen etter flyplassen. Vi var utslitte, men lo av det hele. Da skjedde det. Etter å ha krysset grensen åpnet døren til kupéen seg og en mann i hvite klær kom inn. Han holdt et sprinkleranlegg og bærte en kanne på ryggen. Libuse og jeg stirret på ham. Han sa at en infeksjonssykdom spredte seg gjennom landet, og at mediene hevdet at utbruddet kom fra noen syke sjiraffer i en dyrehage.

– Da ventet det en dusj..?

– Korrekt. Når mannen var ferdig med å desinfisere var det noen centimeter vann igjen på gulvet. Det sprutet rundt når toget beveget seg og vi lo oss omtrent i hjel. Vi var fullstendig herpa innen vi nådde frem til destinasjonen vår. Plattformen hadde blitt til en skikkelig skøyte-is-underlag på grunn av de lave temperaturene. Vi brukte ikke trappene men krysset sporet. De andre reisende som tok den skikkelige veien så vantro på oss og det vi gjorde. Ingen tysker ville gjort det! I tillegg til dette var han som skulle hente oss til settet forsinket.

Der satt vi, på fortauet kvart over fem om morgenen og lo. Rundt oss stod folk og glante søvnig rundt seg. De måtte på jobb, og de stirret på oss med et drepende blikk…kan du forestille deg å komme rett til settet etter en slik reise og skulle velge de vakreste kjolene for ballet? Det var perfekt!

Du vet, det er dette som gjør filmen. Bare på grunn av innsats og utholdenhet fikk eventyret en slik kraft. Alle jobbet med det med masse energi og denne energien skinner igjennom filmen.

 

 

 

 

 

 Intervjuet ble gjort av den tsjekkiske reporteren Jana Podskalská i 2002.

 Kilde og bilder: www.dreihaselnuessefuerashenbroedel.de